Pris og omdømme
LEDERARTIKKEL: Den kraftige prisveksten er et problem for det gode omdømmet til bransjen.
Akkurat når verden endelig oppdager hvor mye bedre for miljøet det er å bruke mer tre, så kommer tilbakeslaget. Først forviklingene rundt Royal-impregneringen – så tok oppslagene om prisvekst av i mediene.
Forklaringen er vanskelig å nå ut med. Folk flest ser bare at prisene stiger.
Det er vanskelig å komme gjennom en så kraftig prisvekst uten at det går ut over omdømme og status, uansett om det finnes gode forklaringer eller ikke. Kursleder Trond Kalstad sa det slik da han holdt sorteringskurs for Norsk Bygdesagforening i Alta i september: – All fokus er på trelastprisene nå det siste året. Ingen har snakket om de foregående 25–30 årene. Hadde det vært en jevn prisstigning fra 1990 til nå, så hadde ingen reagert.
Forklaringen er vanskelig å nå ut med. Folk flest ser bare at prisene stiger. Legg så til medieoppslag som forteller om dyrere hytter, om terrassebord som har økt kraftig i pris og om byggmestere som sliter med at de må betale mer for materialene uten at de nødvendigvis kan sende regningen videre til kundene – så står mange igjen med et urettferdig inntrykk av en bransje som tjener godt på høyere priser.
Bransjen bør være offensiv og bruke energi på å forklare hvorfor det er blitt slik. Hvis ikke, kan verdikjeden for tre ende opp i en tilsvarende situasjon som verdikjeden for mat. Der prøver bønder, industri og kjeder å vinne kampen om oppmerksomheten og fremstå som «de snille», mens de andre leddene i kjeden fremstilles som «de griske».
Alle som arbeider med tre, har akkurat nå historiens beste mulighet til å utnytte utviklingen i samfunnet og oppmerksomheten rundt miljø, til å gjøre både næringen og verden bedre. Det er viktig at prisstigningen ikke overdøver det budskapet.
