Kløyvd ved, et lite men viktig bidrag på veien mot lavkarbon-samfunnet. (Foto: Lars Sandved Dalen, NIBIO)

Vil ha bedre merket ved

Bedre energimerking av vedsekker er et lite, men viktig skritt på veien til en karbonfattig fremtid.

Publisert

Artikkelen er skrevet av Lars Sandved Dalen, NIBIO.

Fra dagens løsninger der ved selges i volum, for eksempel 40- eller 60-liters sekker, ønsker forskerne at vekten på veden og fuktigheten i den skal gi forbrukerne det reelle energiinnholdet.

Vedsekkene skal merkes med kilo, fuktighet og antall kilowattimer.

– Et slikt system vil være til fordel både for selger og kjøper. I dag vet ikke selgeren hva han selger, og kjøperne vet ikke hva de får, sier seniorrådgiver Simen Gjølsjø ved Norsk institutt for bioøkonomi, NIBIO.

– Energimerking av vedsekker løser denne konflikten. Det er en situasjon der 1 + 1 = 3, forklarer Gjølsjø.

Simen Gjølsjø ved Norsk institutt for bioøkonomi, NIBIO. (Foto: Erling Fløistad - NIBIO)

Bjørk ikke lenger best

Det spiller nemlig ingen rolle hvilket treslag veden stammer fra – ved er ved.

Mange er opptatt av at det skal være bjørkeved i sekken, at den brenner bedre, men ifølge forskerne er dette ikke tilfellet. Gran og furu har faktisk litt høyere brennverdi enn bjørk per kilo.

– Om vekt og fuktighet er lik, så er brennverdien lik – også mellom treslag. Det er tettheten i veden som skiller treslagene fra hverandre. Men når vekten og fuktinnholdet er det samme så er også brennverdien helt lik, forklarer Gjølsjø.

Skogforskeren vil til livs ordningen med å selge ved i volum, og han vil at alle vedselgere skal ha fuktighetsmåleren klar.

– Poteter, grønnsaker og frukt selges jo i vekt. Og flisfyringsbransjen har allerede tatt dette i bruk. Nå er det på tide at også ved selges etter vekt. Sammen med gode målinger av fuktigheten i veden vil kunden også få vite hvor mye energi vedsekken inneholder.

Ifølge forskerne er de nye og rimelige fuktighetsmålerne, slike du kan kjøpe på for eksempel Clas Ohlson for et par hundrelapper, veldig nøyaktige og greie å bruke.

Stabling av vedsekker med truck. (Foto: Leif Kjøstelsen, NIBIO.)
Eksempel på bruk av vedkalkulatoren: En sekk ved veier 15 kilo og fuktigheten er 17 prosent. Vedkalkulatoren viser et energiinnhold på 67 kWh. En moderne vedovn utnytter cirka 75 prosent av vedens energi. Nyttbar energi i vårt eksempel blir dermed 50 kWh. (Foto: Eirik Nordhagen, NIBIO.)

– De er rimelige, gode og funksjonelle. Du får raskt vite hvor mye energi du kjøper.

Fokus på kvalitet

Gjølsjø er opptatt av ryktet til vedbransjen og at det skal være fokus på kvalitet.

– Et negativt oppslag i VG eller TV2 om salg av sekker med fuktig ved er til stor skade for vedbransjen. Det gir næringen et dårlig rykte og et dårlig rennommé.

– En fuktighetsmåler vil kunne sikre at det selges ved av høyere kvalitet og vi unngår at noen selger rå ved, forklarer Gjølsjø, som også har utviklet en egen vedkalkulator til å beregne energiinnholdet i vedsekken.

Vedkalkulatoren er enkel måte å beregne energiinnholdet i sekken på. Ved å dreie tallskiven til antall kg samt å lese av fuktigheten finner man energiinnholdet i sekken i ant kWh.

Merker energimengden i sekken

Når energiinnholdet oppgis på vedsekken kan kunden vite hvor mye energi den inneholder og bedre sammenligne dette med andre energikilder slik som strøm, olje og parafin.

– Muligheten til å sammenligne pris mellom ulike energikilder vil også kunne gi bedre markedsoversikt og muligens bedre priskonkurranse, forklarer Gjølsjø.

Rent konkret så ønsker Gjølsjø og hans kollegaer at vedsekkene merkes med en minimumsverdi for energiinnhold og en maksimumsverdi for fuktigheten i veden.

– Mange vedprodusenter er positive til en slik ordning, og for eksempel Plantasjen har allerede tatt det i bruk, forteller Gjølsjø.

Fra favn til KWh

I et samarbeid mellom NIBIO, Skogtiltaksfondet, Norsk ved, ENOVA, Innovasjon Norge og ovnprodusenten Jøtul har forskerne sett nærmere på kvalitet, omsetning og energimerking av ved.

Fuktig ved gir lavere virkningsgrad, mer sot og større fare for pipebrann, mer behov for feiing, mer aske, problemer med å få fyr på veden samt at den fuktige veden vil kunne være et matfat for sopp som igjen gir lavere brennverdi.

Målet var å undersøke variasjonen i varene som tilbys, slik at produsentene kan oppgi korrekt gjennomsnittlig brennverdi for hele partier av ved.

Forskerne veide vedsekkene, målte volumet på innholdet i sekkene, og analyserte ulike egenskaper ved veden, slik som densitet, det vil si tetthet, energiinnhold og askeinnhold.

Magasinet Treindustrien er et unikt nyhetsforum som leverer ferskt bransjestoff seks ganger i året. Bladets oppgave er å informere hele den trebearbeidende industrien samt omsetningsleddene, om hva som foregår innenfor områdene produksjon, teknikk, økonomi, design, markedsføring og bransjepolitiske spørsmål.

Vil du bli bedre kjent med bladet?
- Last ned bladet elektronisk
- Eller bestill abonnement

Her får du et innblikk i hva vi skriver om

Du kan abonnere på trenytt.no sitt ukentlige nyhetsbrev gratis her

Tetthet og brennverdi

Det er en klar sammenheng mellom treslagets tetthet og brennverdi. Jo større tetthet, jo høyere brennverdi.

Brennverdien for de ulike treslagene er nesten den samme målt per vekt. Men fordi treslagene har ulik tetthet, blir brennverdiene forskjellige per volum.

(Kilde: nibio.no)

Powered by Labrador CMS