Lojaliteten forvitrer?
Fra Treindustrien 1/2014: «Lojaliteten mellom de regionale skogeierforeningene ser også ut til å forvitre. Glommen har rykket fram og befinner seg nå dypt inne i ”Viken-land”. Er dette gjennomtenkt?»
Lederartikkelen er hentet fra Treindustrien 1/2014 - på siden.
Det eneste som er sikkert, er at ingenting er statisk. Noe utvikler seg noenlunde som forventet, mens andre faktorer ”så man ikke komme”. Kronekursen har falt markant mot de valutaene som er viktigst for norske konkurranseutsatte næringer. Det hjelper at svensker og baltere mister noen prosentpoeng konkurransekraft når de skal inn på det norske markedet med sine treprodukter. Og det blir litt mer aktuelt å eksportere ut av Norge. Mange uttrykker glede over utviklingen, men tør ikke legge til grunn at det vil vare.
Da Tofte falt overende, tok mange til orde for økt offentlig støtte til hele verdikjeden fra skog til ferdige trevarer. Mange pekte på betydningen av at alle i verdikjeden må klare seg, ellers stopper hele kjeden opp. Får ikke skogeieren solgt massevirket sitt eller sagbruket ikke blir kvitt flisa si, stopper det opp.
Når man argumenterer med at hele verdikjeden må fungere, må man forvente en viss lojalitet aktørene imellom. Den lojaliteten har nå blitt satt på prøve. Noe overraskende har internasjonale skurtømmerpriser steget, og skogeierforeningene har falt for fristelsen å eksportere atskillig mer ut av landet. I en slik grad flere sagbruk har slitt med å få tak i nok tømmer. På toppen av at de må betale dyrt for råvaren i en situasjon hvor de fortsatt har driftsmarginer på omtrent null. Er det likegyldig for skogeierne om noen norske sagbruk forsvinner?
Vi tror skogeierne for en gangs skyld er for kortsiktige. Når tømmerprisene igjen faller, vil det være smertefullt om det er færre norske kjøpere. Nettopp skogeiere er kjent for å tenke svært langsiktig, eller har dette nå endret seg varig?
Lojaliteten mellom de regionale skogeierforeningene ser også ut til å forvitre. Glommen har rykket fram og befinner seg nå dypt inne i ”Viken-land”. Er dette gjennomtenkt? Har Glommen tenkt grundig på at et trekk på slagmarken gjerne blir fulgt opp av et mottrekk?