Utsetter det grønne skiftet

Regjeringen har varslet at den vil ha flere tiltak for å redusere klimagassutslippene og utvikling av ny grønn industri i Norge, men følger ikke opp i budsjettforslaget.

Minimal satsing på skogplanting

Som regjeringen påpeker, er planting av skog på nye areal som klimatiltak «et viktig punkt i oppfølgingen av klimaforliket». Allerede i 2013 ble det i en faglig rapport fra Miljødirektoratet, Landbruksdirektoratet og Skog og landskap konkludert med at minst 50.000 dekar kan tilplantes pr. år over en 20-årsperiode, med akseptable effekter for naturmangfold og andre miljøverdier. I forslaget til budsjett avsetter regjeringen tre millioner kroner i 2015, som starten på en treårig pilotfase, blant annet begrunnet i at man skal høste erfaring med klimaeffekten ved skogplanting før tiltaket oppskaleres.

– Vi vet at skogplanting har enorm klimaeffekt. Det er derfor ikke nødvendig å gjennomføre noe pilotprosjekt for å finne ut at trær som vokser, binder mye karbon og kan brukes til produkter som erstatter oljen, sier Erik Lahnstein.

– Regjeringen avsetter så lite den kan uten å bryte klimaforliket. Regjeringen burde satt av ti ganger mer og tydelig sagt at man vil gjøre så mye som mulig for å bruke skogen i klimakampen. Det er en stor jobb som må gjøres for å klargjøre hvilke arealer som konkret egner seg for tilplanting. Her må det gjøres viktige avveininger mellom næringshensyn, friluftsinteresser, klimahensyn og andre miljøhensyn. Det tar også tid å komme i gang med planteproduksjon, sier Lahnstein.

– Det er beklagelig at regjeringen ikke forbedrer rammebetingelsene slik at vi kommer i gang med produksjon av andre generasjons biodrivstoff i Norge, sier Lahnstein.

Med en reduksjon fra 331 millioner til 121 millioner kroner i 2015 i det frivillige skogvernet vil det ikke være rom for nye verneprosjekt neste år. – Det er svært uheldig at regjeringen på denne måten undergraver tilliten til en så vellykket ordning, sier Lahnstein.

Postive transportforslag

– Det er positivt at landbruksministeren trapper opp satsingen på skogsbilveger med ytterligere 10 millioner, men etterslepet i forhold til Sverige og de næringsmessige behovene tilsier at innsatsen bør økes langt mer, sier Lahnstein. Det er imidlertid beklagelig at denne satsingen går ut over andre skogtiltak, som satsingen på økt bruk av tre, understreker Lahnstein.

– Økte rammer til veger og jernbane er svært positivt, men det gjenstår å se om man evner å prioritere de tiltakene som er viktigst for å fjerne de flaskehalsene som påfører næringslivet størst ekstra kostnader, sier Lahnstein.

Skatteendring utsatt

Regjeringen har sett at dagens skattesystem forhindrer fornuftige endringer i eiendomsstrukturen, og varsler i regjeringserklæringen at gevinst ved salg av all landbrukseiendom skal beskattes med ordinær kapitalskatt på 27 prosent og ikke med full inntektsskatt (som kan komme opp i 50,4 prosent).

– En skatteregel som hemmer utvikling av en mer hensiktsmessig eierstruktur, blir enda mer skadelig når det er varslet at den skal endres. Det er uheldig og overraskende at regjeringen ikke gjennomfører en skatteendring som er politisk avklart og varslet utad, sier Erik Lahnstein, administrerende direktør i Norges Skogeierforbund.