Vellykket konferanse om skogen og bygg i tre

Hedmark Kunnskapspark (HKP) arrangerte 11.november konferansen Skogen inn i framtida – bygg i tre. Det var fullt hus på Vinger hotell i Kongsvinger med 170 deltagere. Mens formiddagens program bar preg av noe pessimisme med diskusjon av rammevilkår og små marginer i deler av bransjen, løftet særlig talerne etter lunsj fram mulighetene som ligger for hele verdikjeden med å satse på innovasjon og byggeri i tre. 

Publisert

Ingen ting å si på humøret under konferansen, fra venstre foredragsholderne Moritz Groba fra Helen og Hard arkitekter, Kjell Bjarte Kvinge, adm. direktør i ØM Fjeld i samtale med Kristin Malonæs, leder av Innovasjon Norge Hedmark og Nils-Arne Nordheim, styreleder i Hedmark Kunnskapspark. (Foto: Frank Larsen)

Nesten alle talere påpekte betydningen av å styrke kompetansen i verdikjeden, og at dette er en viktig faktor for å lykkes. Flere talere påpekte at det offentlige må gå foran som byggherre av flere trebygg. Tett samarbeid mellom alle ledd i verdikjeden er nødvendig for å skape innovasjon og lykkes med en satsing på trebyggeri.

Fjern konsesjonsreglene

Høyres næringspolitiske talsmann og stortingsrepresentant Gunnar Gundersen hadde få eller ingen løfter å komme med til sine egne i Glåmdalen. Høyre vil kjøre en næringsnøytral politikk basert på lokalt eierskap og lokalt finansierte initiativ. Gundersen påpekte særlig reduksjon av formueskatten som et virkemiddel for å få flere investeringer i skogsektoren. Han hevdet også at konsesjonsreglene hindrer mer profesjonelt eierskap i skognæringen.

Fjern konsesjonsreglene i skogbruket mener Benthe Løvenskiold, NORSKOG, her i samtale med møteleder Halvor Westye Egeberg, prosjektleder for K+, Hedmark Kunnskapspark.&nbsp;<span>(Foto:&nbsp;</span><span>Frank Larsen)</span>

Benthe Løvenskiold fra NORSKOG var enig i Gundersens argument for å endre konsesjonsreglene, men hun påpekte at det må iverksettes flere tiltak. Det må hogges mer, og da må vi ha en skatteendring tilbake til 28% skatt og ikke som nå 50 % som det er i praksis for de fleste. Hun hevdet også at aksjeselskap i skogbransjen kunne være et virkemiddel, som i dag ikke er lov.

Kongsvinger må ha en ambisjon om trebygg

Kongsvinger kommune må ha en ambisjon om trebygg sa Aasmund Bunkholt, daglig leder i TreFokus.&nbsp;<span>(Foto:&nbsp;</span><span>Frank Larsen)</span>

Åsmund Bunkholt, daglig leder i TreFokus, dro de store linjene fra stavkirkebygging til det 49 meter høye trehuset i 14 etasjer som nå oppføres i Bergen. Han påpekte at kompetanseallmenningen må styrkes og utnyttes for å skape innovasjon og vekst. Bunkholt utfordret også Kongsvinger kommune til å sette en ambisjon for trebygg og en standard i regionen.

Jon Gultvedt fra SB SKOG påpekte at god kvalitet ligger i god logistikk. Vi må klare å levere det kunden vil ha i riktig kvalitet til riktig pris. Erland Løkken fra Bergene Holm AS ønsket at skogeierne leverer tømmer i jevne mengder gjennom året slik at sagbrukene kan holde optimal drift. Løkken påpekte at byggevarekjedene sitter med svært stor makt, og samtidig som de øker produktkravene, presser de prisene.

Teknologi og merkevarebygging gir konkurransekraft

Vi har skapt en internasjonal merkevare hevdet Christian Jebsen, administrerende direktør i Kebony.&nbsp;<span>(Foto:&nbsp;</span><span>Frank Larsen)</span>

Christian Jebsen fortalte den spennende historien om teknologiselskapet Kebony som har klart å bygge en internasjonal merkevare med sitt kjemisk-behandlede treprodukt, som er et miljøvennlig alternativ til tropiske treslag. Eierne av Kebony har investert mye for å bringe selskapet dit det er i dag, men nå ser ut som årets siste kvartal skal bringe balanse i regnskapet. Jebsen var optimistisk for mulighetene framover og Kebony søker nå partnere både nasjonalt og internasjonalt for sin produksjonsteknologi. Fordi selskapet har et patentbeskyttet og unikt produkt kan de ta 6 ganger prisen i markedet av innkjøpspris. Han påpekte betydningen av en sterk merkevare for å lykkes internasjonalt.

Det offentlige må gå foran

Kjell Bjarte Kvinge, som er administrerende direktør i Kongsvingerselskapet Ø. M. Fjeld, ga en god gjennomgang av entreprenørselskapet som satser på bærekraftig bygging i praksis. Han viste til en undersøkelse om at næringen må bli mer innovative gjennom kompetanseoppbygging. Særlig er dette viktig for å kunne bygge mer i tre. Han påpekte også betydningen av bedre samarbeid i verdikjeden, men mente at det offentlige må gå foran for å få mer trebyggeri. Statlige byggherrer har kompetanse og må ha en visjon om flere store bygg i tre, sa Kvinge.

Kari Sørnes fra SINTEF Byggforsk viste til betydningen av tre i bygg både for energieffektivisering og for å få miljøgevinst og oppfylle miljøkrav. Tre er en fornybar ressurs som gir mindre utslipp av CO2 og mer energieffektivitet.

Verdens høyeste trehus

Trond Egil Nyløkken fra Sweco på Lillehammer fortalte om prosjektet med å bygge verdens høyeste trehus i Bergen. Leilighetsbygget blir på nesten 50 meter og 14 etasjer. Nyløkken fortalte om sin erfaring med å bygge store broer i limtre, og hvordan denne kunnskapen er videreført til husbygging. Noe av det mest imponerende er den raske byggetiden man kan oppnå med å bygge i tre. Etter støpingen av sokkelen tok det fire dager å få opp de første fire etasjene. Blant annet 550 kubikkmeter limtre leveres til bygget av Moelven Industrier.

Bygger studentboliger i tre

Bedriftsnettverket iTre har ansvaret for å gjennomføre flere prosjekter med studentboliger i tre. De har prosjektert et åtte etasjers hus med studenthybler på Ås. Dette viste at med god logistikk og planlegging kan trehus bygges meget raskt og med høy presisjon. De åtte etasjene gikk opp på tre og en halv uke på Ås. Byggekostnadene vil avgjøre om denne typen byggverk har en framtid, og så langt ser det meget lovende ut sa Bjørn Nordermoen med et smil, selv om han ikke ville ut med prisen på spørsmål fra salen.

Alperegionen leder an i trebygg

Moritz Groba fra Helen og Hard Arkitekter fortalte om sine erfaringer med planlegging av trebygg. Han viste til tre bygg hvor entreprenørene ikke hadde turt eller hatt god nok kompetanse til å gjennomføre trebygg fullt ut, men endt opp med betong og stål og fasader i tre. Men han viste også til vellykkede prosjekter som biblioteket i Vennesla. Groba påpekte at Alperegionen med Tyskland, Østerrike og Sveits har fått et forsprang i trebygg gjennom godt samarbeid i hele verdikjeden. Han mener at dette må til i Norge også for å skape tillit mellom partene i verdikjeden og for å øke kompetansen på trebyggeri.

Powered by Labrador CMS