Enova åpnet Borregaards miljøfabrikk
Borregaards nye biogassanlegg i Sarpsborg, Miljøfabrikken, ble offisielt åpnet i midten av februar. Anlegget reduserer CO2-utslippene fra bioraffineriet med hele 8.000 tonn.
Miljøfabrikken renser prosessvann fra Borregaards bioraffineri i Sarpsorg
– Norge trenger flere slike bedrifter som satser på teknologiutvikling til det beste for bedriften og miljøet, sa Enova-direktør Nils Kristian Nakstad, som foretok den offisielle åpningen av biogassanlegget.
– Miljøfabrikken lever opp til sitt navn. I tillegg til vesentlig å redusere utslipp til vann, gir anlegget grønn energi i form av biogass som erstatter fossilt brensel til tørking av lignin. Dette gir igjen en vesentlig CO2-reduksjon fra våre prosesser, fremholdt administrerende direktør Per A. Sørlie i Borregaard.
Enova har bidratt med 30 millioner kroner i investeringsstøtte til anlegget. Anlegget vil produsere biogass tilsvarende 37 GWh i året, og fra 2015 vil produksjonen øke til 46 GWh. Det gjør Miljøfabrikken til en av Norges største biogassprodusenter.
Utnytter organisk avfall
Det nye anlegget utnytter organisk materiale i avløpsvann til å produsere biogass. Denne erstatter fossilt brensel i deler av produksjonsprosessen og tilsvarer 35 GWh årlig. Det alene gir en CO2-reduksjon på over 8.000 tonn, i tillegg til å redusere utslippene av SO2 og NOX. Dessuten går mindre organisk avfall ut i Glomma.
– Borregaard utnytter altså avfall som ellers hadde gått rett i elva til å produsere mer effektivt. Samtidig reduseres de norske klimautslippene. Dermed gir prosjektet både en gevinst for Borregaard og for Norge. Dette er et kjempeeksempel på hva vi kan oppnå gjennom godt samarbeid, sier Enova-sjefen.
Historisk lave utslipp til vann
Miljøfabrikken er plassert ved Borregaards bioraffineri i Sarpsborg og renser prosessvann før det slippes ut. Borregaards utslipp av organisk materiale, målt som kjemisk oksygenforbruk (KOF), var i 2013 på 76 tonn pr. døgn. Miljøanlegget ble igangsatt høsten 2013 og forventes fra 2014 å redusere utslippene til et historisk lavt nivå, tilsvarende 69 tonn per døgn.
Det biologiske renseanlegget er designet for god kapasitet og høy nedbrytningsgrad. Anlegget er legionellasikkert og møter nye konsesjonskrav når det gjelder utslipp til vann.
Spydspiss for industrien
Direktør Nakstad i Enova håper prosjektet vil inspirere Borregaard til å gå i gang med nye energi- og klimaprosjekt.
– Vi har samarbeidet med Borregaard helt siden 2002, og de har gjennomført en rekke gode tiltak. Vi både håper og tror de vil fortsette med dette. De er en solid samarbeidspartner og prosjektutvikler med gjennomføringskraft, som til fulle demonstrerer at det også i industrien gjøres en stor jobb med få ned klimautslippene. I Norge har Borregaard muligheten til å bli en spydspiss i dette arbeidet, og vi ønsker svært gjerne å utvikle nye prosjekt sammen med dem, sier han.
To milliarder i miljøinvesteringer
Borregaard har i løpet av de siste 20 årene brukt to milliarder kroner i ulike miljøinvesteringer. I løpet av de siste 13 årene har Borregaard Fabrikker i Sarpsborg jobbet etter en energistrategi med mål å erstatte bruk av tungolje med mer klima- og miljøvennlige energikilder. Borregaard dekker i dag sitt konstante energibehov med grønne kilder som energigjenvinning fra avfall, bioenergi og el. I perioder med mye kulde eller ekstra energikrevende produksjon, er det behov for mer energi enn vanlig. I disse periodene benyttes naturgass som energikilde og Borregaard Fabrikker er i dag helt uavhengig av tungolje i sin produksjon.
