Klimakvoteordningen virker mot sin hensikt hvis Norske Skog ekskluderes
INNLEGG: «Blir vedtaket stående, kan man ikke forvente at industrien får motivasjon til å gjøre investeringer for å bli grønnere i tida som kommer.»
Miljødirektoratet har fattet et vedtak som ekskluderer Norske Skog Skogn og Norske Skog Saugbrugs fra EUs kvotehandelssystem (EU ETS) for perioden 2026 til 2030. Vedtaket er basert på et kriterium som definerer anlegg der mer enn 95 % av utslippene kommer fra bærekraftig biomasse, ikke lenger vil kvalifisere for CO2-frikvoter. Vedtaket har betydelige økonomiske og konkurransemessige konsekvenser for Norske Skog, som gjennom flere tiår har investert betydelige summer for å bli ledende på lave fossile CO2-utslipp fra sine fabrikker. Det kan faktisk bety et være eller ikke være for fabrikkene.
Det er vanskelig å tolke dette vedtaket annerledes enn at bedriften, som har brukt store ressurser på å gjøre miljøtiltak, redusere sine klimagassutslipp og legge om til fornybar energi, i praksis blir straffet hardt og helt uventet. Fornuften i dette er vanskelig å forstå, og kan knapt være intensjonen med kvotesystemet. Blir vedtaket stående, kan man ikke forvente at industrien får motivasjon til å gjøre investeringer for å bli grønnere i tida som kommer.
Vedtaket er klaget inn til Klima- og miljødepartementet, og det forventes en avklaring relativt snart. Departementet må på ett eller annet vis å ordne opp. Regelverket er dessverre kontraproduktivt på dette punktet. Hvis det ikke er mulig å få det klart fornuftige til å passe inn i regelverket, MÅ man finne en annen ordning som premierer de som er flinkest i klassen, slik at de ikke taper store summer på å investere stort i grønn omstilling.
Norske Skog er ett av flere eksempler på skogbasert industri som har gjort og fortsatt gjør store investeringer for å redusere sine fossile utslipp. I dette tilfellet er det dem som rammes, men næringa står samlet bak kravet om ordninger som fremmer grønn omlegging og ikke straffer de som går foran.
Den skog- og trebaserte verdikjeden er tett sammenvevd. Råstoff og restråstoff utnyttes «på kryss og tvers» i verdikjeden, slik at alt tømmer som hentes inn fra skogen blir til verdifulle produkter. Bedriftene i verdikjeden er gjensidig avhengig av hverandre og samarbeider. Dersom Norske Skog Skogn skulle få problemer, vil det derfor påvirke hele verdikjeden. Vi ber på det sterkeste om å finne en fornuftig løsning i denne saken.
